“Pust med magen” – et vanlig uttrykk som brukes om det å senke skuldrene, tenke seg om en ekstra gang, ta det med ro….
Men tenker jeg hver gang, jeg hører det, vi puster jo ikke med magen! Det er ingen pusteorganer der. Det nærmeste vi kommer pusteorganer i området er diafragma, den store muskelen som hjelper til ved innånding (PS: I oldtiden trodde den var sete for sjelen). Men det er jo lungene som er viktigst i forhold til det å puste. Jeg gikk i mange år til mensendieck trening hos Wenche Dølør. Hun var opptatt av dette med hva vi skal puste med; ikke med magen – men med lungene. Vi skal trekke pusten helt ned nederst i lungene, la lungene fylles helt med luft. Puster du for høyt oppe vil du automatisk få spenninger i nakke og skuldre. Altså: Stress ned, pust langt nede, pust riktig.
Wenche Dølør ble begravet i dag. I en periode av mitt liv var treningen hos ho ukas høydepunkt. Hvis jeg bare klarte meg til neste trening, ville det gå bra. Wenche hadde stor kunnskap om kroppen og brukte den kunnskapen til å gjøre livet lettere for mange Alta-damer og noen få Alta-menn gjennom mange år. Jeg tenkte mange ganger på hvordan man skulle kunne ta vare på den kompetansen. Hadde ulike ideer om hvordan det kunne gjøres, men det ble aldri noe av det. Men jeg tenker at det i dag går rundt mange Altaværinger som har en arv etter Wenche, en arv som handler om å ta vare på seg selv og kroppen sin. Takk for din innsats, Wenche. Vi savner deg.
