Prosjekt rydde i heimen

Gevinster

I boka «De beste tingene i livet er ikke ting» av Liv Loftesnes og Yngvar Andersen avslutter de med denne listen, som jeg velger å begynne med. Det viktigste først tenker jeg.

Kvitter du deg med det uvesentlige, kan du få mer

Denne må du lese
Denne må du lese
  • Tid til familien, deg selv og til venner
  • Plass i huset og i hodet
  • Ro, glede, takknemlighet for det du har
  • Sunnhet, frihet, fleksibilitet
  • Moro, trening, mening

Du får også mindre

  • Stress og rot
  • Søppel og husarbeid

Er det mulig? Ja, jeg tror faktisk det! I tillegg (hvis du tenker litt frem i tid) sparer du arvingene dine for (det meste av) den tunge jobben med å rydde etter deg. Det slo meg veldig, for en stund siden, da jeg hjalp en venninne med å flytte og så et eksempel på hvor mye man kan samle seg over tid.

Denne sommeren/høsten har jeg hatt et større ryddeprosjekt i heimen, og jeg er ikke ferdig ennå. Dette er et prosjekt, som tar tid – og jeg tenker at det er lurt at det tar tid. Dette har foregått parallelt med mitt økonomi-rydde-prosjekt. Jeg har altså hatt et stort behov for å ta tak i ting, for å rydde i livet mitt på ulike måter. Kanskje et behov for å finne ut hva som er viktig for meg.

Å komme i gang med å rydde

Liv og Yngvar har skrevet en utrolig inspirerende og anvendelig bok. De har forslag til å komme i gang og ikke minst komme videre når du står fast i ryddingen. Her kan man gå systematisk til verks – på ulike måter.

Noen forslag til å komme i gang

  • Begynn med det som er enklest for deg, uansett om det er et rom, en del av huset eller en kategori av ting (eks klær).
  • Lag deg en «utboks»: Sett en eske et sted, du ofte går forbi. Legg i ting, du ikke trenger.
  • Finn en plass i huset, der du kan tømme «utboksen» din og samle opp alle tingene, du skal kvitte deg med der. Da får du også litt betenkningstid, før tingene forsvinner for godt.
dav
Utboks-rommet mitt. Her samler jeg ting som skal selges, gis bort eller kastes.

Det er ikke vanskelig

Vi har utrolig mange unnskyldninger for ikke å gå løs på et slik ryddeprosjekt. Det er for uoverskuelig, jeg kan jo ikke kvitte meg med dette – jeg har fått det av min venninne, jeg har ikke tid. Blablabla….

For å gjøre det lettere å ta farvel med ting, kan du spørre deg selv:

  • Elsker jeg denne tingen? Gir den meg glede?
  • Bruker jeg den? Har den en praktisk funksjon?
  • Ville jeg kjøpt den igjen?

I tillegg kan du lage deg et mantra, som hjelper deg med å kvitte deg med tingene, for eksempel «Dette er bare (en) ting.»

Det tar tid å rydde hele huset. Jeg tenker at det er som å spise en elefant, du må ta små biter, ellers forspiser du deg. Gå systematisk til verks og ikke mist motet under veis. Det er ok med (små) pauser.

Jeg er fortsatt i gang med min første rydderunde, men jeg har en mistanke om at det blir flere runder. Jeg tror at flere ting vil dukke opp og være kandidater for utboksen.

Liv og Yngvar har flere tips som gjør det lettere å rydde:

  • Velg ut tingene du har lyst på eller trenger og kvitt deg med resten
  • Ta bilder av tingene du ikke vil ha. Lag en egen mappe på pc-en din, der du oppbevarer tingene digitalt, og kvitt deg med de fysiske gjenstandene. Når du får behov for å mimre, har du dem på pc-en din.
  • Prøv å skille tingene fra personen. Ingen av oss er tingene våre, og tingene våre er heller ikke oss.
  • Husk at minnene om de avdøde sitter i deg, ikke i tingene deres. Å ha huset fullt av arvede ting gjør ikke personen som eide dem mer levende for deg.
  • Noen ganger kan det å omringe seg med gamle ting føre til at det blir vanskeligere å gå videre.
  • Nostalgiske ting for deg kan bli nyttige ting for andre. Prøv å finne noen som trenger tingene.
  • Husk at gamle bilder kan skannes, noe som gjør dem mer tilgjengelige når du vil se dem enn hvis de ligger og støver ned på loftet.
  • Prøv å se for deg hvordan du selv hadde tenkt om tingene dine dersom det var du som hadde gått bort. Hva hadde betydd noe for deg? Hadde fremtiden til tingene dine vært viktig for deg?
  • Og husk: Du har ikke et personlig ansvar for å bevare ting for ettertiden. Det er det vi har museum til. Det du har ansvar for, er å prøve å leve et så godt liv som mulig, her og nå, i tråd med verdiene dine. Det er også den beste arven du kan overlevere til dem som kommer etter deg.
dav
En del av min ryddige stue. Gardinene er i tenkeboksen!

Mange slags ting

Vi har utrolig mange ting i heimen. Hvordan i al verden går det til at vi skaffer oss så mange ting? Det er et enormt press på oss for å kjøpe ting hele tiden. Blir vi lykkeligere av det? I så fall er det i beste fall en kortvarig lykke, tenker jeg. Etter å ha ryddet vekk en hel del i heimen min, har jeg funnet ut at det er ikke noe av det, som er ryddet vekk, som jeg savner.

Ting kan komme inn i heimen på mange ulike måter. Liv og Yngvar snakket om

  • Gratisting (eks vareprøver, gadgets fra ulike møter)
  • Salgsting (dette var et kupp!?)
  • Nyttige og praktiske ting du ikke trenger (blir nok nyttige en gang)
  • Duplikat-ting (ting du har for mange av)
  • Gaveting (gaver du har fått, ting du har arvet)
  • Gammel vane-ting (ting som bare er der, fordi de alltid har vært der)
  • Hvis-ting (når jeg slanker meg litt, vil sikkert denne kjolen passe)
  • Vokst fra- ting (ting jeg brukte før)
  • Angreting (bomkjøp)
  • Usynlige ting (ting du egentlig ikke ser, de bare er der)
  • Minne-ting (ting fra fortiden)

Jeg tenker at det er viktig å være oppmerksom på hvordan vi drar alle disse tingene med oss hjem. Unngå å dra inn nye ting (uansett hvor gratis, billige, potensielt nyttige de er) i heimen og rydd i de tingene, du allerede har dradd med deg hjem.

Kjøkkentips

Fra Liv og Yngvar

  • Jo ryddigere og mer oversiktlig kjøkken, dess raskere middag på bordet. Fjern alle kjøkkenredskaper du har to eller flere av og alt av sølvtøy, vaser, skåler osv. som du ikke bruker. Synes du det er vanskelig å kvitte deg med dem, gi dem i det minste en pause på utboks-rommet/stedet ditt, mens du tenker deg om. La det gå noen uker eller måneder. Har du ikke savnet dem innen den tid, er det vel et tegn på at du trygt kan kvitte deg med dem?
  • Et smart triks for deg som også er opptatt av å se færre ting i omgivelsene dine, er å fjerne alle kjøkkenmaskiner og kjøkkenutstyr fra kjøkkenbenken. Det tar bare tre sekunder å sette et apparat på plass og samme tid når du skal ta det frem og bruke det!
  • Har du en eller flere roteskuffer på kjøkkenet? Tøm innholdet i en stor pose og legg merke til hva du savner og må fiske opp fra posen i løpet av en måneds tid eller to. Disse tingene skal du finne en ny, praktisk plass til – helst et annet sted. Resten kan du kvitte deg med.
  • Sannsynligvis vil det vakre porselensserviset og kaffekoppene dine gå i tusen knas en dag. Sett et utvalg med tallerkener, skåler og kopper på loftet, til de du bruker nå, må skiftes ut.
dav
Det kan oppstå et behov for oppussing, når skap blir tomme og fjernes fra veggen.

Kjøpe mindre?

Hvis du skal fortsette å ha lite/færre ting i heimen, må du sørge for ikke å dra inn nye ting. Liv og Yngvar har følgende tips:

  • Meld deg av epost-lister om salg og lignende som du ikke trenger
  • Unngå å gå inn i butikker som tidsfordriv
  • Planlegg innkjøpene dine. Lag handleliste slik du ville ha gjort om du skulle kjøpe inn matvarer.
  • Om klær
    • La kun plagg og tilbehør du virkelig elsker få flytte inn i garderoben din.
    • Bruk tid på å prøve klær, du skal kjøpe. Det må føles komfortabelt.
    • Kle deg i favorittplaggene dine, når du skal handle klær. Skal du handle noe nytt, må det være enda finere enn det du har på deg.
    • Kjøp færre plagg, av høyere kvalitet i stedet for bruk- og kast-ting.

Rydd i klesskapet

Her er det virkelig noe å hente, på flere måter. Jeg tenker at den aller største gevinsten her er tiden du sparer! Du slipper å stå foran skapet og gang etter gang gå igjennom de samme klærne for å ende opp med å velge de, du bruker å velge. Noen klær velges fra hver gang, hvorfor ikke kvitte deg med dem? Dette har jeg så vidt begynt på, men er overbevist om at det har veldig mye for seg.

Lise i Pengesnakk har en kapselgarderobe, som er en slags prosjekt 333- garderobe. Spennende prosjekter som du kan lese mer om! Google!

Liv og Yngvar har følgende tips: Kvitt deg med

  • Ukomfortable klær
  • Klær som ikke sitter som de skal eller krever «kamuflasjeplagg» over for at du skal føle deg vel
  • Klær som fremkaller dårlige minner
  • Utslitte plagg
  • Plagg du ikke har lyst at noen skal se deg i
  • Klær som gir deg dårlig samvittighet
  • Arvede klær du aldri har brukt
  • Klær du aldri går i
  • Klær som en dag kan være kjekke ha
  • Sko som er for små, for trange, for store
  • Alt du har flere av og ikke trenger – behold favorittene
  • «Koseplagg». Ett sett av disse holder.

Hva gjør du med tingene, du ikke trenger lenger

  • Først og fremst tenker jeg at man må prøve å selge tingene. Da får man et (kjærkomment) tilskudd til pengeboka (som kan settes på oppsparingskontoen). Bruk lokale Facebookgrupper eller Finn.
  • Gi til venner eller andre (via Facebook). Her kan man bli kvitt mye.
  • Gi til gjenbruksbutikken – de tar imot de meste
  • Som en siste utvei: Kast. Husk kildesortering J

Digital støy

Pling, plong! Hele tiden, over alt. Som dere vet er jeg ikke noen tilhenger av det, selv om jeg som mange andre er avhengig av Facebook, Instagram, mobil++. Prøver å skjerme meg og tar gjerne imot tips om dette. Liv og Yngvar (redigert av meg) har følgende tips:

  • Meld deg av epostlister for salg, shoppinginformasjon og lignende som jevnt og trutt kommer inn i epostboksen din.
  • Lag et mobilhotell hvor gjester – og kanskje husets folk kan legge mobilen, når vi trenger å ha fred en stund. Sett mobilene på lydløs først.
  • Slett bilder du ikke synes er bra nok eller som du har to av, med det samme du har tatt dem.
  • Innfør skjermfri kvelder en eller flere dager i uka. Finn gode erstatninger.
  • Vær bevisst på når du vil bruke tid foran en skjerm, og når du ikke vil det. Skru av og koble fra når du kan.
bty
Mobilhotellet som jeg laget til bursdagen min i år. Siden har den vært en del av inventaret.

Til slutt

«Noen elsker å gi praktiske og nyttige ting i gave. Enten det er en smart boksåpner, ananasdeler eller tallerkenvarmer. En gang i tiden, da det var færre ting i omløp, var dette smart tenkt. Men i dag må man være rimelig sikker på at mottakeren faktisk trenger tingen. Uansett hvor god tanken er, vil ikke en praktisk eller nyttig gave være praktisk eller nyttig hvis den blir liggende i et skap og ikke brukes.»

Kjære venner og familie: Jeg trenger ikke flere ting. Jeg har ALT jeg trenger (og mere til). Jeg vet at det er noe, man ofte sier. Men jeg mener det. Skal dere gi meg noe; Gi meg tid, samvær, opplevelser, mat og drikke! Eller noe, jeg kan putte i badekaret.

Takk for at du tok deg tid til å lese! Har du innspill og tanker – fyr løs!

Ressurser

  • Pengesnakk – om blant annet kapselgarderobe og masse andre spennende tema. Husk også å høre på podkastene hennes.
  • Japansk ryddeguru Marie Kondo, som jeg ikke har sjekket ut ennå
  • Fumio Sasaki er også en japaner, man kan se nærmere på 🙂

Og nå: Sett i gang med ryddingen!

Reklamer

Prosjekt rydde i økonomien

Denne sommeren/høsten har jeg hatt et stort prosjekt, som handler om å få oversikt over og rydde i privatøkonomien min. Alt for lenge har jeg «sovet i timen» og rett og slett mistet oversikten – og penger, viste det seg. Men nå er det andre tider! Jeg har jobbet mye og fått god oversikt og en viss peiling på økonomien min. Dette ble rett og slett gøy. Etterhvert. Derfor deler jeg noen erfaringer her – i håp om å inspirere andre til å ta en gjennomgang av egen økonomi.

Jeg gikk løs på en ting av gangen, uten egentlig å ha den store oversikten. Men kanskje det er lurt å starte med et budsjett og et regnskap? Jeg valgte å gjøre det annerledes.

Øke inntektene

For å få bedre økonomi kan du enkelt sett gjøre to ting: Øke inntektene eller minske utgiftene! Å øke inntektene høres kanskje vanskeligere ut enn det trenger å være. Jeg har parallelt med økonomiprosjektet mitt hatt et husryddeprosjekt, hvor jeg har endt opp med en masse ting, som jeg skal prøve å selge (mer om dette i eget innlegg etterhvert). Så dette er én ting, du kan gjøre. Hvor mye penger det kan bli av slik, gjenstår å se.

Minske utgiftene

Når det gjelder utgiftssiden er det mer komplekst, tenker jeg. Her deler jeg opp  faste og variable utgifter.

Faste utgifter

Dette handler for eksempel om lån, husleie, strøm, mobil, internett, forsikring, diverse abonnement med mer.

Lån

Betaler du minst mulig for lånet ditt? Vil du kunne få bedre betingelser i en annen bank? Jeg valgte å beholde lånet mitt, der det er (Sbanken), men ba om lavere rente, da jeg oppdaget at lånet var innenfor 50% og ikke 75%. Dette ble fikset via chat med banken og vips hadde jeg en lavere rente.  Du kan sjekke tilbud på boliglån på finansportalen.no.

Forsikring

Forsikringer må vi ha! Men hvilke og hvor omfattende må de være? Start med en gjennomgang av hva du har, les betingelsene og sjekk om du med nåværende forsikring kan få lavere premie ved å gjøre noen endringer. På finansportalen.no kan du sammenligne priser fra ulike selskap.

Strøm

strømpris.no kan du sammenligne strømpriser. Fordelen med denne nettsiden er at forbrukerrådet er involvert i siden og rett og slett merker de avtalene, som endres (får dårligere betingelser?) etter en viss tid, slik at du evt. kan styre unna dem.

Mobil og internett

Sjekk hva du har, finn ut hva du trenger og se om du finner en billigere leverandør. Når jeg så nærmere på min faktura fra internettleverandør oppdaget jeg at jeg betalte 49 kr/mnd for en boks som ikke hadde vært i bruk på flere år.

Diverse abonnement

Dette kan være musikk, film, aviser med mer. Det er kan være fristende å opprette ulike abonnement. 109 kr/mnd for en Spotify-konto er nok ikke så mye penger, når du ser på det uten å se det store bildet. Har du nok slike abonnement, blir det mange tusen kroner i løpet av et år. En venninne av meg gjorde denne øvelsen og fant ut at hun brukte næremere 20.000 kr i året på slike abonnement. Få oversikt og vurder hva du virkelig vil bruke penger på.

Variable utgifter

Disse vil som navnet tilsier variere fra måned til måned. For å få en viss oversikt kan det være lurt å gå igjennom en måneds utgifter – enten tilbake i tid (ved å gå igjennom alle bevegelser i nettbanken din) eller rett og slett notere alt du bruker penger på i løpet av en måned. Kanskje du har mulighet for å få dette automatisk i din nettbank.

For min del er det nok matutgiftene, jeg har minst kontroll på. Men det skal jobbes med dette også! Få oversikt og se hvilke grep, jeg kan ta for å bruke mindre penger på mat.

Ta vare på pengene dine

Bufferkonto

Opprett en bufferkonto, slik at du er forberedt, når uforutsette utgifter dukker opp. Finn ut hvilke utgifter du kan se for deg, slik at du får en formening om hvor mye du bør ha på bufferkontoen din. Banken med best innskuddsrente finner du på… tada…surprise. finansportalen.no.

Fondssparing

Annen oppsparing bør du sannsynligvis investere, slik at du får høyere avkastning. Dette er et mer komplekst tema. Jeg valgte å flytte pengene mine til formuesforvalteren Kron. Her svarer du på noen spørsmål og de setter opp en spareplan for deg. Det ser ut til at de gjør en god jobb.

Få oversikt

På et eller annet tidspunkt kommer du nok ikke utenom å lage regnskap og sette opp budsjett. Det finnes mange hjelpemidler her, tror jeg. Det er bare å komme i gang!

By the way: Har du oversikt over pensjonen din? For min del er det et skikkelig lappeteppe! Med ujevne mellomrom setter jeg meg ned og studerer lappene. Prøver å holde fast i trådene, slik at når dagen kommer har jeg oversikt. For eksempel oppdaget jeg for mange år siden, at de tre første årene mine som ansatt på Sykehuset i Kirkenes ikke var med i pensjonsoversikten mitt hos Nav.

Ressurser

Mye artige og nyttige ressurser der ute! Økonomiprosjektet mitt startet faktisk med at jeg bestemte meg for å bli kjent med podcast-verdenen, spurte min venninne Brit hva hun anbefalte – og da var veien til å bli helfrelst pengesnakk-tilhenger kort. Via pengesnakk.no får du tilgang til en masse ressurser. Lise har en herlig filosofi om at det som er viktig er å være bevisst – og å gjøre dine egne valg om hva du vil bruke penger på.

Papirutgaven av «Dine penger» låner jeg på biblioteket. De har også podkast og Facebook.side.

Finansportalen.no har jeg nevnt flere ganger. Den kommer du ikke utenom – og den er gull verdt.

På Facebook er jeg med i gruppen «Sparekollektivet – for deg som vil spare penger.»  Flott gruppe med god takhøyde og masse inspirasjon.

Når du skal i gang med aksje/fondssparing kan Facebook-gruppen Moneypenny Norge – Kvinner om aksjer og personlig økonomi  anbefales.

Veien videre

Har du innspill? Spørsmål? jipppiiii – fyr løs!

Å skjære seg på skarpe ting

66646331_10156040117967391_9058306530884976640_n

Har i mange år tenkt: En dag kommer du til å skjære deg på en av disse. Og det gjorde jeg så. Men på en hel annen måte enn jeg hadde sett for meg.

Det er mandag 8/7, middagstid. Det er fint vær og Nikolai og jeg skal grille. Vi holder på å gjøre klart på kjøkkenet, Nikolai ordner mat til Dixi og åpner en ny boks med hun66389857_10156040117642391_8992190916726882304_ndemat. Idet han skal legge lokket fra boksen i vasken, strekker jeg meg i motsatt retning. Resultatet er et kutt i min venstre hånd. Det gjør ikke så veldig ondt, men blør endel. Jeg tror først at det er en overfladisk skade, men den gang ei. Skyller og ser rett ned på en sene, i tillegg «detter» ringfingeren på venstre hånd ned. Ringer legevakten og får lov å komme med en gang.

kuttLegen er i tvil om om senen er skadet, konfererer med Hammerfest Sykehus og jeg får en taxirekvisisjon og beskjed om å dra dit tidligst mulig neste dag. Får lukket såret med 5 sting, plaster og spjelke. Henter antibiotika på apoteket og drar hjem.

Avgang med taxi 07, ankomst 09. Melder meg på ortopedisk poliklinikk og kommer ganske raskt inn til en lege. De finner etterhvert ut at de må åpne for å se hva som er galt. Jeg blir intervjuet, veid og målt og lagt inn på ortopedisk avdeling. Venter noen timer for å være fastende til operasjonen. 12.30 blir jeg kjørt ned til intensiv og får lagt en blokade i venstre skulder, inn mot halsen. Anestesioverlegen, som legger blokaden, virker veldig stolt over denne måten å bedøve på. Den virker ganske raskt, armen er helt borte og utenfor min kontroll. Kl. 14.15 er de i gang med operasjonen, som tar ca en time. Jeg er våken og anestesisykepleieren holder meg fortløpende oppdatert; der fant de senen, den var kuttet rett av, nå er den sydd sammen…nå skal de bare sy igjen såret.

Jeg kjøres via (en liten feilnavigering viser det seg) intensiv tilbake til avdelingen. Armen er tung, rar, fremmed, uhåndterlig og helt følelsesløs. Skremmende.

Får etterhvert mat og venter på legen, som jeg hadde forstått skulle komme kl. 17. Han kommer aldri, i alle fall ikke til meg. Etter et par timer har jeg omsider ventet lenge nok og trykker på klokken. Jeg har spart opp en masse spørsmål. Får beskjed om at jeg må være der natta over. Javel, den så jeg ikke komme. Men har samtidig ikke lyst å dra ut i verden med denne klumparmen. Da er det bare å rusle ned i kiosken for å bunkre trøstemat til kvelden. Jeg har skikkelig lakenskrekk, så jeg drøyer i det lengste før jeg legger meg.

Det er veldig rart å ligge der med en kroppsdel som er din, men plutselig veldig fremmed for deg. Jeg frika ut, rett og slett. Heldigvis var Lilly på FB og fikk roet meg noe ned. Fant ut at jeg skulle ringe etter hjelp. Gjorde det og ba om en Sobril. Det må klareres med legen og etter en time (!) får jeg beskjed om at det får jeg ikke. I stedet får jeg litt mild sovemedisin, som hjelper meg til å sovne. Våkner etter 1,5 time. Ber om sobril igjen, får det ikke. Da så. Sover litt og står opp i tide til å kunne nå hurtigbåten kl. 09. Får hjelp til å dusje og kle på. Frokost og en kort prat med en av legene, som opererte. Tilbake om to uker for å ta stingene og få en ny (type) gips.

Sådan kan det altså gå med disse skarpe lokkene! Be careful out there!

Pust med nesen

Vi hører ofte at vi skal «puste med magen». Jeg liker ikke det uttrykket, men det er en hel annen historie. Å puste gjennom nesa er noe, vi gjør mye når vi driver med yoga. Vi jobber med ujjayi-pust, hvor vi puster inn og ut gjennom nesa og lager en liten sammentrekning bakerst i munnen/halsen og dermed litt lyd. Ujjayi-pusten fyrer opp og holder vedlike en indre flamme gjennom yogatimen/praksisen.

Høyre og venstre nesebor

Å puste (fortrinnsvis) gjennom venstre nesebor vil stimulere det parasympatiske nervesystem og roe ned kroppen. Å puste (fortrinnsvis) gjennom høyre nesebor stimulerer det sympatiske nervesystemet og girer opp kroppen.  Det er slik at det er et av neseborene som er det dominerende til enhver tid. Selv merker jeg dette best om natta, hvor jeg kan våkne opp og tydelig merke at det er som om det ene neseboret nesten er tett, mens det er fri flyt i det andre. Som regel er det det høyre nesebor som er åpent, når jeg våkner opp natta.  For å roe seg ned – både natt og dag – er det viktig å sørge for at det er venstre nesebor som dominerer. Dette kan gjøres ved å legge seg på høyre side for å lette arbeidet for venstre nesebor. Du kan også holde for høyre nesebor og ta lange, dype åndedrag med venstre nesebor.

Hvilket nesebor som er det dominerende skifter for ca hver 2 ½ time, fikk jeg fortalt på et kurs i kundaliniyoga. Jeg lurer på om det kan være kortere enn 2 ½ time, for eksempel 1 ½ time. Jeg bruker å sovne ca. 23.30 og for tiden våkner jeg ca. klokken 01. Da med høyre nesebor som det dominerende nesebor og venstre ganske tett.

Mange pusteteknikker

Det er mange ulike pusteteknikker utenom de to ovennevnte, som virker beroligende eller oppkvikkende. En pusteteknikk for å roe ned før leggetid er å puste inn gjennom venstre nesebor, ut gjennom høyre nesebor. Dette vil roe ned tanker og følelser. Kropp og sjel.

En annen veldig beroligende pusteteknikk er lange, dype og tredelte åndedrag. Pust inn og fyll opp magen (slik at magen beveger seg), brystkassen og kragebeinet. Pust ut og tøm i motsatt rekkefølge.

Hvis man ønsker å øke energinivået, kan man holde for venstre nesebor og ta lange, dype åndedrag gjennom høyre nesebor.

Neseskylling

For å få til en ennå bedre nesepust vil jeg anbefale neseskylling. Det renser opp og gjøre nesepustingen mye lettere. Uvant og rart i starten – men det er utenfor komfortsonen ting skjer.

#sebradilla

Hva er det med meg og sebraer? Det er jeg ikke helt sikker på. Jeg tok en runde i huset  i dag og tok bilde av mine sebraer. Hmmm . … ganske mange. Med hver sin historie og plass  i huset.

#Såpedilla

Det startet egentlig med funderingene i antiplastguiden min – og en formening om at vi hadde alt for mange (ulike typer) rengjøringsmidler (både til kropp og hus) i heimen. Jeg laget et skjema (surprice!!) med oversikt over hva jeg hadde av personlige hygieneprodukter og rengjøringsprodukter; Hva vi brukte og hva det kunne erstattes med. Når jeg ser tilbake på den listen i dag, er det en del ting som ikke ble helt som jeg tenkte da. Men det henger nok sammen med at jeg er blitt mye klokere!

9. mai laget jeg Naturlig universalspray for første gang. 24. juni laget jeg såpebar for første gang. En reise var begynt!

Jeg har gått forsiktig til verks, erstattet flere og flere kjøpte produkter med egenproduserte produkter etterhvert og utvidet repertoaret sakte og sikkert. En del forskning og luring må til. Dette er kjempeartig, men krever også innsats og utstyr. Facebook-gruppa Såper og miljø har vært en uendelig kilde til inspirasjon og hjelp. Her er det utrolig mange kloke og hjelpsomme hoder.

Stort sett er guttene med på denne reisen mot et ennå mer plastfritt heim. – og det gjør jo det hele mye enklere og mer morsomt.

Etterhvert har jeg også oppdaget at vi er omgitt av en del myter – og faktiske feil- når det gjelder hva vi trenger for for å holde oss selv og heimen rene. Ting som de som skal selge oss alle disse produktene, har funnet på.

Pr. i dag (desember 2018) har jeg følgende på repertoaret: Såpebar, sjampobar, barbersåpe, såpeskrubb, universalspray, ulike typer krem, leppepomade, badebomber m.m. Til klesvask bruker jeg såpenøtter.

dav

Fant denne i Facebook-gruppa Zero Waste: Hjemmelagde såper erstatter plastflasker med dusjsåpe, intimsåpe, shampo, balsam, zalo, grønnsåpe, bilshampo m.m. Jeg trenger ikke lenger bodylotion, trenger ikke all verdens rensemidler til ansiktet osv. I tillegg til at jeg får mye mindre plastavfall, er restene av såpene som forsvinner i sluket lett biologisk nedbrytbart, i motsetning til det som finnes i konvensjonelle produkter. Også kjemikalier som spres i inneluften blir redusert, slik at lungehelsen er mye bedre. Og det er sååå gøy å lage såper, så overskuddet blir delt med venner og familie, slik at de også reduserer bruken av skadelige kjemikalier, og innkjøp av beholdere i plast! 

Er så hjertens enig! Og så kan du lese mye mer om alt dette på Hjemmelaget!

Julekonserter og julestress

Jeg synes det er alt for mye stress forbundet med jula. Alt for mye kjøpepress og andre typer press. Vi skal ha rene, fintpyntede hus, bake ørten sorter kaker (som ingen spiser), kjøpe masse gaver (som ingen trenger) og spise fet mat (som ingen har godt av). At jeg tenker slik, vet du sikkert fra før av. Det er ikke noe nytt fra min side. Det er en av grunnene til at jeg involverte meg i prosjektet Jul med mening.

Men altså, nå har jeg oppdaget en ting til, som jeg tror kan øke presset og stresset. Julekonsertene. Allerede i slutten av september finner jeg flere (helsides) annonser i lokalavisa. Annonser for julekonserter. All ære og respekt for artistene, de er flinke og lager flotte konserter. Men jeg tenker at dette blir ennå en ting (eller att på til flere), som vi skal rekke over i juletiden, som vi må bruke penger på. Ennå en potensiell kilde til en nedtur for de som ikke har tid og penger til å være med på julekonserten (e).

Og hvordan er det for de, som synger i korene? Er det bare kos og fryd å måtte ha julekonsert i en travel (jule)hverdag?

Julemimring

Hvert år når jeg henter den store esken med julepynt strømmer det på med juleminner. Gode minner, som jeg vil ta ekstra vare på ved å fortelle om dem her. Så kan jeg lese når jeg blir gammel og dement! Så kan ungene lese her og spørre meg; Men husker ikke du, mamma…. (det gjør de allerede! Et dårlig tegn). Anyway, til saken….

dav
Juletreskogen

I juletreskogen er det etterhvert blitt en del trær. Store, små i forskjellig materiale og farge. De aller mest dyrebare trærne her er de tre grønne, stoffjuletrærne med perler for enden av hver grein. De har Susanne laget. Susanne er en av mine eldste venninner, som nå ikke lenger kan gjøre eller lage så mye.

Hjerter i trappa
Hjerter i trappegangen

 

I trappegangen henger det julehjerter. Mine hjerter er av ulik størrelse og materiale, akkurat som trærne i juletreskogen.

I mitt barndomshjem hang det flettede papirjulehjerter i trappegangen.

 

dav
Julenisser i tau

I døra ut til kjøkkenet henger disse fire nissene på et tau. De har min mamma laget, en gang for lenge siden. Jeg lurer på hvor mange hun laget, hvor mange det henger av disse rundt om. Det er skikkelig pirkearbeid, så denne tar jeg skikkelig godt vare på. Håper den holder lenge – og at noen vil ta vare på den, også når ikke jeg trenger julepynt lenger.

 

dav
Juletrepynt

På juletreet henger det minner av nyere dato. Jeg sydde selv for noen år siden en serie med pynt, små votter og sokker i filt – med ulike motiv . Jeg synes selv, de ble veldig fine 🙂

dav
Håndmalt lysestake

 

Denne er stor! I alle fall 30 cm høy. Kjøpte den for mange år siden, da ungene var små, hos en kreativ sjel som heter Ellen. Før denne hadde jeg en annen, som hun også hadde laget. Men den gikk i tusen biter, da en av ungene (var det deg, Tobias?) fant ut at det var en ypperlig plass å spinne Beyblade i. Den tålte den ikke, så da måtte jeg kjøpe en ny.

dav

Jeg har et par små veggtepper, som jeg har laget selv. De ble laget i min meget produktive quilteperiode for noen år siden. Nå har trangen til å sy tørket helt ut, da er det godt å ha blant annet denne å kose seg med i jula.

Da….. var jeg ferdig å mimre! Takk for at du leste.

Hvordan gjøre det beste ut av livet slik det er blitt

21/11 2017 holdt Per Anders Nordengen et foredrag med denne tittelen for en fullsatt Nordlyskatedral i Alta. Det ble en artig, tankevekkende og rørende stund i kirkerommet.

Det aller første poenget Per Anders dro frem er at INGEN kan leve et liv uten å møte Stigespillmotgang i en eller annen form. Han brukte det kjente stigespillet som en metafor for livet. Du strever og jobber deg fremover – og plutselig sklir du et kort eller langt stykke i en uventet retning. Slik er livet.

Man kan lure på om vi har urealistiske forventninger til livet. Uansett er det å ikke gi opp ekstremt viktig. I tillegg må vi hjelpe hverandre med å holde motet oppe.

«Et godt liv er å være sårbar uten å bli et offer».

Det er viktig å forsone seg med (akseptere, godta) virkeligheten. Sånn er det – sånn er det blitt. Sånn ble livet mitt.

ROM

Det går an å lage seg et virtuelt sorgrom (kriserom?) til sorgen din. La ikke innholdet i rommet piple inn i de andre rommene (gledesrommet, latterrommet osv) i livet ditt. Du kan gå inn og ut av sorgrommet ditt. Da kan du ha det godt, selv om du er lei deg.

Mange mennesker ER sorgen sin, sykdommen sin… men du er mye mer enn det.

«De er så redde for å drite seg ut, at de dør av forstoppelse.»

Per Fuggeli: Noe i livet er vi nødt til å leve med, noe kan vi gjøre noe med.

UTBRENT?

Utbrent – et merkelig begrep! Jobber du i en peis?

Et bedre begrep kan være utladet. Da er livsbatteriet ditt blitt tappet for langt ned. Du må sørge for å fylle det opp, aktivt oppsøke gleden og det som gir deg energi (lader batteriet ditt). Kroppen vil ofte si ifra når det er på tide å lade opp. Hva vil lade batteriet ditt?

Å SE OG BLI SETT

Et av de de mest grunnleggende behovet, mennesker har er å bli sett. Det gjelder alle aldre!

Bjørn Eidsvåg sin «Eg ser» er en av hans mest populære sanger. Den handler nettopp om å se/bli sett.

Husk at det er lettere å bære smerten, når noen ser deg. Ser du de, som har det vondt?

Bok: «Psykt bra». Hvorfor har vi det ikke bedre, når vi egentlig har det så bra?

RINGER

En dame som samlet på ord, som slutter på -ring, fant 919 av disse. Ringer

Hvilke ringer velger jeg? Begeistring, sutring. Jeg er den eneste, som kan bestemme hva jeg vil gi energi til. Bekymring er en ring, det kan være lurt ikke å gi energi. Sutring vil tappe deg for energi!

Ringvirkninger – hvilke ringer etterlater du deg?

Per Anders vil gjerne etterlate seg disse ringene: Forankring, undring, oppmuntring og begeistring.

SPRÅK

«Språk skaper virkelighet»

Hvilke fortellinger bruker vi om livet vårt. Hvilke ord bruker vi?

Bruker du feks ordet «typisk»? I situasjoner som slett ikke er typiske….

Vi kan berøre hverandre med ord.

TIL SLUTT

Livet ER urettferdig for mange, sånn er det. Det handler om å gjøre det beste ut av livet, slik det er blitt.